Tips til manusinnsendelse

Forlagene mottar store mengder manus fra folk som ønsker å gi ut bok. De største forlagene får inn 800 – 1000 skjønnlitterære manus i året! Av disse får kanskje 2 – 3 anledning til å debutere. Under følger noen punkter det kan være greit å ha tenkt igjennom før du håpefullt sender fra deg ditt manus.

1. Du trenger ingen avtale med forlaget for å sende inn manus. Adresse til riktig avdeling finner du for eksempel på forlagenes hjemmesider.

2. Forlagene har ofte ulike profiler og satsningsområder (selv om de ikke liker å båssette seg selv slik), så bruk gjerne litt tid på å finne frem til et forlag som du tror kan ha interesse av nettopp ditt manus. Mange forlag vektlegger å jobbe langsiktig med forfatterskapet, så ikke gå inn for en kort affære.

3. Ved første kontakt med forlaget, send maskinskrevet papirmanus, ikke diskett/CD eller vedlegg på e-post. Bruk linjeavstand 1 ½ eller 2 med 12 punkts skrift. Husk sidetall. Ikke glem å legge ved navn og kontaktinformasjon!

4. Du bør sende ferdig manus, ikke bare enkelte kapitler eller synopsis. Noen forlag kan likevel vise interesse for et uferdig manus dersom ideen er knakende god, men ikke sats på dette. Når det gjelder dikt og noveller, kan enkelte forlag også vurdere utgivelse på basis av kortere manus (15 – 20 dikt, 5 – 6 noveller). Når det gjelder faglitteratur/sakprosa bør du ta kontakt med forlaget på forhånd for å se om de er interessert i prosjektet, da denne type litteratur i større grad må spisses mot en mottakergruppe.

5. Behandlingstiden på vurdering av innsendt manus ligger gjerne på et sted mellom 4 og 8 uker. Noen forlag sender en bekreftelse på mottatt manus. Manus som ikke blir antatt, blir som regel sendt i retur, men noen forlag, for eksempel Gyldendal, har sluttet med dette, antagelig av økonomiske og logistiske grunner. Send derfor ikke fra deg ditt eneste eksemplar av manuset.

6. Er du heldig får du en konsulentuttalelse i retur sammen med det refuserte manuset. Les i så fall denne godt, og ta til deg kritikken og tipsene du finner der (enten du liker dem eller ikke…) Men ettersom manusvurdering er en tidkrevende og dyr affære for forlagene, sender de som regel standardiserte refusjonsbrev.

7. De fleste forlag foretrekker at du kun sender manuset til dem, og ikke flere forlag samtidig. Dette er forståelig, og ryddig, men krever en tålmodig forfatter. Fordelen med å vente er at du har anledning til å forbedre et refusert manus før du sender det til neste vurdering.

8. Forlagene ser etter ulike ting avhengig av sjanger, men de fleste vektlegger litterær kvalitet (les: bra nok for kulturrådets innkjøpsordning…), originalitet og god språkføring, i tillegg til at forfatteren bør ha noe på hjertet. Slike vurderinger kan være ganske subjektive, så ikke gi opp manuset etter én refusjon (Den kjente anekdoten: Jens Bjørneboe uttalte engang at han sannsynligvis hadde Norges-rekord i refusjoner…).

9. Skulle du være av de heldige som får napp hos et forlag, må du likevel innstille deg på at det går litt tid før boka kommer ut. De fleste antatte manus gjennomgår revideringer før de er klare. I tillegg kommer selve produksjonstiden på boka, med korrektur, omslagsdesign, trykk osv. Dessuten må utgivelsen passe inn i forlagets utgivelsesplan, som gjerne settes lang tid i forveien.

10. Ved beslutning om utgivelse setter forlaget i regelen opp en normalkontrakt (forhandlet frem mellom Den Norske Forfatterforening og Den Norske Forleggerforening). Rent økonomisk innebærer det, for skjønnlitterære utgivelser, omtrent dette: Forfatterens inntekt (royalty) regnes i prosent pr. solgt eksemplar; 15% for de første 5000 solgte eks., 20% derover beregnet av bokens pris i heftet stand. Det kan utbetales et forskudd på royalty ved kontraktsinngåelse. Forlaget dekker alle utgifter til produksjon, markedsføring, distribusjon osv.